Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet flyttet inn i nye lokaler i Lilleeng Helsepark i desember 2018. Lokalene, som er totalrenovert, er blitt et lekkert, moderne kontor, skreddersydd etter deres behov.

— Dette var en kjempefin og morsom prosess hvor vi var involvert hele veien. Det er vi som har valgt møbler, farger, kjøkkeninnredning, lamper osv. Det vi hadde fra før, i våre tidligere lokaler var så slitt at vi måtte bytte de ut. Resultatet har blitt veldig bra, vi trives godt og får stadig komplimenter fordi vi har så flotte og funksjonelle lokaler, forteller pasient- og brukerombud Marianne Eek.

— Det er mange fordeler å være her i helseparken. Blant annet har vi en fagtime tidlig på morgenen første fredag i hver måned. Der kan de forskjellige virksomhetene presentere seg, og det er lærerikt, man blir kjent, og ikke minst blir man en del av et miljø. I tillegg opplever vi at vi er blitt litt mer tilgjengelig for publikum, det er lettere å finne frem til oss. Til helseparken kommer det mange hver dag, og da blir det observert at vi har kontorene våre her også.

Pasient- og brukerombudsordningen er lovfestet i Norge. Vår hovedoppgave er å hjelpe enkelt- mennesket, og bidra til kvalitetsforbedring i de ulike tjenestene.

— Mange kjenner til oss, men ikke alle. Vi er her for å hjelpe befolkningen til å få oppfylt sine rettigheter i forhold til helsetjenesten. Vårt mandat er både de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og spesialisthelsetjenesten. I tillegg kommer private med avtale. Alt som er helprivat, eller Nav-saker, har vi ikke mandat til å ta. Fra 1.1 2020 kom også den offentlige tannhelsetjenesten innunder vårt mandat.

Fra venstre: Pasient- og brukerombud Marianne Eek, seniorrådgivere Aina Wold Mørk, Line Isabell S. Rytter og Magne Solberg.
Fra venstre: Pasient- og brukerombud Marianne Eek, seniorrådgivere Aina Wold Mørk, Line Isabell S. Rytter og Magne Solberg.

— Vi får endel henvendelser som går på å klage. For eksempel dersom en pasient føler seg dårlig behandlet, ikke har fått god nok oppfølging eller lignende. Da kan vi bistå med å klage, gjerne først til den helseinstansen som pasienten mener har begått feilen. Men, i alvorlige tilfeller så er det Fylkesmannen som tilsynsmyndighet, som er riktig instans. Vi søker alltid (først) å løse saker på lavest mulig nivå, gjerne gjennom dialog. Ofte skjønner vi at pasienten ikke har fått tilstrekkelig informasjon, eller har vært i en sårbar situasjon og ikke har kunnet ta inn den informasjonen som er gitt.

— Vi jobber også ut i kommunene. Dersom dialogen med tjenestestedet for eksempel har låst seg, eller det er uenighet rundt utmåling av tjenester, kan det være fint å ha med seg en som kan påse at ting går riktig for seg. Det er til god støtte og trygghet for pasientene.

— Hva gjelder taushetsplikten innhenter vi alltid skriftlig samtykkeerklæring fra pasienten slik at vi kan bistå og handle på deres vegne. Men, i sjeldne tilfeller, hvor det er behov for akutt hjelp, så må vi gjøre dette på telefonen etter muntlig samtykke fra pasienten.

— Vi driver også mye med råd og veiledning. Det er ikke alltid så enkelt å navigere i det norske helsevesenet. Hvordan skal jeg forholde meg, hvem har ansvaret for hva, hva er mine rettigheter, hva er mine pårørendes rettigheter osv. Disse tingene kan vi mye om, og vi bistår gjerne med råd og veiledning, sier Marianne. Vi erfarer også at mye kan løses gjennom en telefonsamtale, eller et brev. Noen ganger er det behov for å møtes, spesielt dersom vi skal hjelpe med å søke om erstatning, eller gi praktisk hjelp med utfylling av skjema osv.

— Vi driver også en del utadrettet virksomhet. Vi kommer gjerne ut til brukerorganisasjoner, lag og foreninger og holder innlegg både for å presentere pasient- og brukerombudsordningen, pasientrettigheter, eller vi snakker om utvalgte temaer som f.eks. kommunale tjenester og rettigheter, de pårørendes rettigheter osv. Vi har også vært endel på ulike utdanningsinstitusjoner, forteller Marianne.

— Vi har en jevn økning på 10-15% i antall saker fra år til år. I fjor hadde vi omtrent 1000 saker. Det er et økende antall henvendelser som omhandler psykisk helse. Det er veldig bra, for vi har hatt et felles fokusområde hva gjelder psykisk helse i kommunene. Det er et stort behov, og flere og flere sliter med psykisk helse. Mange faller mellom stoler, det er lang ventetid, lite hjelp å få, det er rett og slett for lite kontinuitet og flyt i tjenestene. Det er i mange tilfeller overgangen fra hjelp i spesialisthelsetjenesten til kommunale tjenester som er utfordrende. Samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene kunne med stor fordel vært bedre. Det føles utrygt for pasientene, sier Marianne.

Det er fritt ombudsvalg i Norge, det betyr at hvem som helst kan henvende seg til vårt kontor uavhengig av hvor de bor eller hvor de er behandlet.

Pasient- og brukerombudet er administrativt sett knyttet til Helsedirektoratet, men er faglig uavhengige. Vi rapporterer gjennom Årsmelding om de erfaringene pasienter og pårørende deler med oss. Rapporten sendes til ulike helseaktører, administrative og politiske organer, og selvsagt til Helsedirektoratet som oppdragsgiver.

Kontoret i Lilleeng Helsepark har helsefaglig og juridisk kompetanse og foruten pasient- og brukerombud Marianne Eek, jobber seniorrådgiverne Line Isabell S. Rytter, Aina Wold Mørk og Magne Solberg her.

Denne saken ble opprinnelig publisert i Vingparkenmagasinet for 2020.